søndag 10. oktober 2010


Skriv en blogg der du ”viser” to ”fortellinger”:

a) Mikal er svært interessert i musikk
De dekker hele den innerste veggen på rommet hans, platecoverne som han og faren har samlet på siden Mikal var sju år. Hver gang han ser en plate-butikk, går liksom beina hans av seg selv mot den, og han kjøper nesten alltid en plate. Etter seks år har han nå samlet til sammen to hundre og femtisju platecover som henger langs veggen, over senga. Platene spiller han ofte, i minst en time om dagen. Og mens Mikal spiller musikken, danser han rundt på rommet, synger med og spiller på luftgitar mens han ser seg selv i speilet. Noen ganger må moren hans til og med komme inn og hysje på ham. Han kan spille ekte instrumenter også, og det liker moren bedre. På rommet sitt har han både trommesett, gitar, en forsterker, en bass og et keyboard. De dagene han er hjemme alene noen timer, står forsterkeren på full guffe, og alle naboene står og holder seg for ørene. Det bryr ikke Mikal seg noe om, for når han blir stor, skal han bli verdenskjent rockestjerne.  Da skal han spille for tusenvis av mennesker hver dag, og leve av musikk.



c) Pizzaen smakte godt
Jeg slikket meg rundt munnen, bare for å få med de aller siste restene av denne lørdagens pizza. Vi hadde laget den helt selv, alt fra den sprø bunnen, til den saftige tomatsausen, vi hadde skjært opp fersk skinke og ferske champignoner, og på toppen var det drysset oregano, basilikum og revet norvegia. Det skulle så absolutt bli noe annet enn Grandiosa! Og jammen var det hjemmelaget det smakte. Vi tok den ut av ovnen mens osten var på sitt beste. Den var ikke blitt hard og brent, men den var ikke blaut og svett heller. Osten smeltet akkurat nok, og den myke konsistensen var nydelig mot tunga. Så smakte vi krydderet, og vi visste hva som ventet oss. Allerede her begynte hele gjengen å få vann i munnen. Når vi tok den første biten, kjente vi nøyaktig hvor perfekt vi hadde klart å lage den. Smakene virvlet rundt i munnen, og smaksløkene danset! Etter dette var vi i en annen verden. Vi var dyr. Ingen av oss sa et ord til hverandre, mens vi gaflet i oss, tygde og smattet. Ikke før den aller siste smulen var borte, så vi bort på hverandre og sukket. NAM!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar